UiO tar i bruk MOSO plattformen

By Elise Thu Johansen

Universitetet i Oslo er det eldste og høyst rangerte universitetet i Norge. Universitets institutt for pedagogikk er blant annet det største fagmiljøet for pedagogisk forskning her til lands.

Førsteamanuensis Thomas De Lange ved Institutt for Pedagogikk skal nå gjennomføre et prosjekt hvor MOSO plattformen skal brukes av vitenskapelige ansatte ved Universitet i Oslo. Vi har i den forbindelse foretatt et kort intervju med Thomas om hvorfor de valgte å prøve MOSO og hvordan Universitetet ønsker å bruke plattformen.

Hva gjør MOSO interessant for dere?

– MOSO er først og fremst interessant fordi det gir oss muligheter for å ta mindre opptak med video som kan danne utgangspunkt for fruktbare diskusjoner rundt undervisningen. Det er også interessant at MOSO tilbyr en helhetlig ramme som inkluderer planlegging, observasjon og tilbakemelding.

Hvordan skal dere anvende MOSO i prosjektet og hvem er målgruppen?

– Vi skal bruke MOSO i kollegaveiledning der vitenskapelig ansatte observerer og gir feedback på hverandres undervisning. Fokuset er i første rekke at deltakerne har en symmetrisk relasjon til hverandre, der deltakerne fungerer som støttende, men gjerne “kritiske venner” når de diskuterer hverandres undervisning. Disse veiledningsgruppene består vanligvis av 3-4 deltakere på tvers av fag. I vårt prosjekt vil vi følge et spesifikt fagmiljø innenfor ett institutt med fokus på ett fag og én spesifikk undervisningsform; PBL-undervisning.

Hvorfor ønsker dere å teste ut MOSO?

– MOSO kan hjelpe oss til å legge opp kollegaveiledning på en fleksibel måte, spesielt med tanke på klasseromsobservasjon. Utfordringen i vårt prosjekt er at PBL-undervisning som observeres, gjerne består av mindre grupper på mellom 6-8 studenter. Å ha med tre observatører fra en veiledningsgruppe inn i en slik setting blir derfor fort overveldende. Ved å ta i bruk MOSO er tanken at vi kan redusere antallet “live” observatører til én per PBL-gruppe som tar 2-3 opptak av PBL økten. Deretter deles og diskuteres opptakene med veiledningsgruppe i fellesskap. For å få til dette, må vi legge opp en gjennomtenkt struktur for kollegaveiledningen der opptakene dekker visse temaer som diskuteres og bestemmes før observasjonen gjennomføres. Hvordan dette kan gjøres på gode måter vil være en del av eksperimentet i vårt prosjekt.

Hva håper dere på å oppnå av effekter?

– Det vi håper på å oppnå er at det etableres gode kollegiale samarbeidsrelasjoner som oppleves støttende for utvikling av egen undervisning. Vi håper også at vi gjennom vår eksperimentering med MOSO kan bidra til å finne en form der spissede observasjoner brukes på konstruktive måter for faglig og kollegial diskusjon rundt undervisning. I tillegg vil den enkelte som blir observert og fanget opp på video forhåpentligvis i seg selv oppleve det som verdifullt å kunne se seg selv i rollen som lærer.