Petter Mathisen om MOSO

By Elise Thu Johansen

Petter Mathisen er dosent ved UiA, og forsker på bruk av digital teknologi i ulike veiledningssammenhenger. I tillegg til dette er Petter gründeren av plattformen MOSO som blir brukt ved flere universiteter og høyskoler i Skandinavia på tvers av ulike profesjoner med praksisveiledning som en del av utdanningen. I dette intervjuet forteller Petter mer om hvilke erfaringer han har gjort seg både som forsker på veiledningsfeltet og gründer av MOSO.

 

Hva skjer for tiden med hensyn til forskning og utviklingsarbeid på MOSO?

Det skjer utrolig mye spennende om dagen. Det ene er at vi holder på å ferdigstille et stort prosjekt som er er et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Högskolan i Halmstad og UiA. Dette prosjektet er et godt eksempel på en grundig studie av den effekt og betydning MOSO kan ha i lærerutdanningene. Her har vi allerede publisert noen forskningsresultater, og det kommer mer.

MOSO har i løpet av høsten også blitt tatt i bruk på flere utdanningsinstitusjoner i Skandinavia, så her er det også forskjellige prosjekter gående. Disse prosjektene er svært verdifulle for MOSO, og vi vet at flere blir inspirert til å samle data, det vil bli gjennomført følgeforskning og vi vet med sikkerhet at de fleste vil gjøre en grundig evaluering. Det skjer med andre ord mye, og vi får stadig spørsmål om å delta i nye forskningsprosjekter.

 

Er det noen prosjekter du synes er særlig interessante?

Det er kanskje særlig der hvor MOSO blir benyttet på andre områder enn grunnskolelærerutdanningen, slik som sykepleierutdanningen, barnehagelærerutdanningen og systematisk kollegaveiledning som jeg synes er svært spennende nå. Her er det mange nye spørsmål og problemstillinger som reiser seg, så det er viktig å følge dette nøye med et forskerblikk.

UiA setter også i gang med et nytt prosjekt i disse dager, som bygger på en idé fra to masterstudenter som begynte å lage “pedagogiske plakater” for å oppsummere pedagogisk teori fra Campus og gjøre dette lett tilgjengelig i MOSO. På den måten ser det blant annet ut til at undervisningen blir mer teoribasert og at studentene bruker et mer profesjonelt språk. Vi tar idéen systematisk videre ved lærerutdanningen i UiA og har store forretninger til prosjektet.

 

Hvordan er interessen for MOSO og forskning på MOSO utenfor Norge?

Det ser ut som om det vi gjør her lokalt, har stor overføringsverdi til lignende utdanninger også utenfor Norges grenser. Når det gjelder interessen for MOSO så er den stigende i både Sverige og Danmark, hvor de også er i ferd med å ta i bruk MOSO i ulike sammenhenger ved universiteter og høyskoler. Vi som har forsket på bruk av teknologi i veiledning ser at vår forskning vekker oppmerksomhet og blir godt mottatt i Skandinavia, men også ved internasjonale konferanser og seminarer rundt om i verden.

 

Hva tenker du om at MOSO nå begynner å brukes i andre utdannings- og yrkessammenhenger enn i lærerutdanningen?

Dette oppfatter jeg som veldig positivt! Jeg tror det er på overtid at digital teknologi får en plass og blir benyttet i ulike sammenhenger hvor studenter har praksisperioder som en del av utdanningen sin. At MOSO kan bidra i ulike utdanninger og yrkessammenhenger forteller kanskje at selve den grunnleggende idéen som MOSO bygger på er solid og overførbar. Det vi opplever nå er at MOSO begynner å leve sitt eget liv og blir brukt på områder vi ikke helt forestilte oss når vi starter utviklingen av MOSO. Det som er oppmuntrende å se er at MOSO blir tilpasset den praksis som har vært eller eksisterer i de ulike sammenhengene, og ikke blir en erstatning for gode praksiser, men en styrkning og underbygging av god praksisveiledning.

 

Hvilke erfaringer har du- og hvordan kombinerer du å være både forsker og gründer?

Som forsker er jeg vant med at vi jobber med kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling. Som gründer er det helt fantastisk å først kunne gjøre faglig og solid forsknings- og utviklingsarbeid, og så se at dette kan realiseres, blir noe konkret og faktisk kommersialiseres. I utviklingen av MOSO kan vi helt tydelig se at forskningsresultatene fører til noe som øker kvalitet og endrer veiledning i utdanningen. Det å se sammenhengen fra kunnskapsutvikling og utforskning – til forandring av praksiser på en så tydelig måte er veldig inspirerende – og ikke minst morsomt.

Samtidig så er det å kombinere pedagogisk forskning med gründervirksomhet noe nytt. Jeg opplever det som at vi går opp nye stier – og det kan være krevende. Men i universitetssammenheng er jo ikke dette noe nytt. Det finnes en rekke eksempler på kommersielle “knoppskytinger” i form av stiftelser og selskaper med utgangspunkt i universiteter opp gjennom årene. Utfordringen er å kombinere dette slik at det en arbeider med både kan bidra til faglig utvikling og samfunnsnytte – samtidig!