OsloMet anvender digitale verktøy

By Elise Thu Johansen

OsloMet er et storbyuniversitet lokalisert i Oslo og Akershus, som driver forskning og utdanning innen samfunnsvitenskap, helsefag, lærerutdanning, teknologi, kunst og design. Universitetet har i dag rundt 20 000 studenter og 1 400 akademisk ansatte, og er dermed et av Norges største universiteter. OsloMet har anvendt MOSO i en klasse for praktisk-pedagogisk utdanning innen yrkesfag. Vi har tatt en liten prat med Universitetslektor Anne-Mette Tyskerud, som fortalte oss mer om hvordan MOSO har blitt anvendt samt effektene de har opplevd så langt.

Hva gjør MOSO interessant?

MOSO er interessant, fordi vi ser etter gode digitale verktøy som kan være et hjelpemiddel for god kvalitet, effektivitet, og samarbeid når det gjelder praksisopplæringen.

Hvordan har dere anvendt MOSO i prosjektet og hvem er målgruppen?

Vi har anvendt MOSO i en klasse på praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) i forbindelse med studentenes planlegging og gjennomføring av undervisning i praksisperiode 1 i videregående skole. Vi har ikke gruppepraksis, derfor blir det praksisveileder som bruker programmet i klasserommet, og ikke medstudenter. Faglærer på campus har fulgt innleggene, men har ikke deltatt aktivt med tilbakemeldinger i denne første perioden, da introduksjonen av programmet, samt generering av passord, kom litt tett på praksisstart til praksislærerne. Målgruppen i dette prosjektet er voksne studenter som skal bli lærere i yrkesfag.

Hvorfor ønsket dere å teste ut MOSO?

Med studenter fra hele landet, ønsket vi å se om vi kan bruke tiden mer effektivt ved å bruke digitale verktøy i praksisoppfølgingen. Vi ønsket også å se om MOSO kan være et positivt bidrag inn i praksisveiledningen, samt øke samarbeidet mellom praksis og opplæringen på campus.

Hvilke effekter har dere så langt oppnådd?

Til nå har omtrent halvparten av studentene i PPU-Y-klassen, samt deres praksislærere, brukt MOSO, noen mer aktivt enn andre. Faglærer ved universitetet har fått bedre innsikt i studentens arbeid i praksisperioden, enn ved ordinært praksisbesøk. Siden vi ikke har praksisgrupper, ligger hele ansvaret for bruk av programmet før og under studentenes undervisning på praksislærer. Hvis vi hadde hatt praksisgrupper, kunne dette ansvaret vært fordelt på flere. Det viktig med god opplæring av praksislærerne. Dette skal vi gjøre i forkant av neste praksisperiode, samt at faglærer ved campus skal delta mer aktivt i prosessen når vi får avklart rollefordelingen mellom praksis og campus i forkant.